I et Europa preget av krig, energimangel og galloperende inflasjon, der middelklassen skvises ut i ren nød, må Norge nyorientere seg for å sikre vår fortsatte selvstendighet og velstand. Tiden er overmoden for å revurdere vår tilknytning til EU gjennom EØS, for å revurdere vårt NATO-medlemsskap og for å erkjenne at fremtiden ligger i øst. En norsk uttreden av EØS og NATO vil være det første skrittet mot en mer selvstendig og robust nasjon. Vi vil på dagen kunne gjenerobre kontrollen med våre strømpriser, og vi vil meget raskt få kontroll over inflasjonen, som for en stor del er energiprisdrevet, vi vil kunne kalle våre soldater hjem fra alle utenlandsoppdrag og vi vil kunne begynne på veien mot fred, selvråderett og gjenoppbygging av vår fordums velstand. Norge bør strekke ut en hånd mot BRICS (Brasil, Russland, India, Kina, Sydafrika og en rekke andre viktige land) og SCO (Shanghai Cooperation Organization) for å bygge sterke handelspolitiske og sikkerhetspolitiske partnerskap som vil tjene norske interesser.

EØS-avtalen har lenge svinebundet oss til et EU som i mindre og mindre grad har Norges interesser og nordmenns velferd for øye, der EUs tilgang på norsk energi og norske ressurser skal skje på EUs premisser og ikke Norges. Å si at vi gjennom EØS-medlemsskapet har mistet mye av vår nasjonale suverenitet og handlefrihet er århundrets underdrivelse. Ved å frigjøre oss fra EØS kan vi gjenopprette kontrollen over strømnettet og strømprisene, og derved få kontroll over prisstigningen og den omseggripende nyfattigdommen.

Vårt medlemsskap i NATO-alliansen har lenge bundet Norge til å disponere våre svært få militære ressurser til å tjene amerikanske interesser, som i stor grad medfører at Norge trekkes inn i krigføring verden over. Norske styrker har har vært delaktige i de grusomste menneskerettighetsbrudd ved å følge amerikanerne inn i Libya, der norske F-16 bombet libysk sivil infrastruktur som vannrenseanlegg, sykehus, skoler og privathjem, og reduserte Libya fra å være et afrikansk velferdssamfunn med årviss tetplassering på Afrikas HDI-indeks, til å bli en failed state som regjeres av væpnede bander, der rasistiske massakre på landets sorte minoritet og et generelt anarkistisk kaos tilhører dagens orden. Ved å stå utenfor NATO vil vi stå fritt til å forme vår egen sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Når Norge så har kommet seg ut av EØS-avtalen og NATO, vil en fremtidig vei for Norge ligge i å søke medlemskap i både BRICS og SCO. Disse organisasjonene representerer fremvoksende økonomier og nye geopolitiske makter. Ved å bli medlem av BRICS vil Norge kunne styrke sin økonomi og utvikle handelsforbindelser med noen av verdens største markeder. Samtidig vil et medlemskap i SCO gi oss muligheten til å samarbeide med land som er i ferd med å sette den geopolitiske dagsorden - Russland, Kina og India. Å stå utenfor et tettest mulig samarbeide med disse landene vil være det glade vanvidd. BRICS og SCO er organisasjoner som i motsetning til EU og NATO verdsetter nasjonal suverenitet og respekterer medlemslandenes uavhengighet. Dette er verdier som harmonerer godt med norske tradisjoner og norsk verdigrunnlag.

Som medlemsland i SCO vil Norge kunne ha et formalisert sikkerhetspolitisk samarbeide med Russland, som i langt større grad enn det nåværende samarbeidet med USA vil sikre Norges strategiske interesser, spesielt i nordområdene. Norge og Russland deler mange av de samme geopolitiske interessene i denne regionen, og eftersom Russland og Kina i større og større grad åpner kommersielle skipsruter gjennom Barentshavet, vil nordområdene bli stadig viktigere.

Det var i den tiden da Norge hadde et godt sikkerhetspolitisk samarbeide med Russland i nordområdene at vi fikk halt i land avtalen om kompromisslinjen efter førti års forhandlinger. Å få bragt i land lignende avtaler med Russland nå kan vi bare glemme. Spenningene og konfliktpotensialet i nordområdene vil alltid være der og Norge vil ikke være i stand til å manøvrere gjennom disse uten et godt og nært samarbeide med Russland.


KINA

Et utstrakt merkantilt samarbeide med Kina, der norsk økonomi integreres i The Belt and Road Initiative, kan gi betydelige fordeler for norske forbrukere gjennom bredest mulig tilgang og lavest mulige priser på kinesiske konsumentartikler. En frihandelsavtale bør bare være begynnelsen. Kina blir snart Norges største leverandør av biler, foran Tyskland. Hvem ville trodd det for bare noen få år siden? Kinesisk teknologi innen sektorer som 5G, 6G, batteriteknologi, ehandelsløsninger og farmasi ligger i verdenstoppen og Norge har alt å tjene på å ta del i det kinesiske eventyret som utfolder seg foran nesen på oss.

I tillegg vil et nærmere økonomisk samarbeide med Kina - og også på sikt en ordning med gjensidig visumfrihet - åpne opp for betydelig økning i turismen og betydelige kinesiske investeringer. Kina har verdens største marked og verdens største, mest kjøpekraftige og verdens raskest voksende middelklasse. Det vil være ren og skjær galskap å stå utenfor de muligheter dette potensielt kan gi oss.

For å sikre stabilitet og forutsigbarhet i norsk økonomi, bør Norge knytte den norske kronen nærmere til den kinesiske RMB (renminbi). Dette kan best gjøres ved valutasamarbeidet innen BRICS, som snart skal lansere sin egen reservevaluta, basert på en gullstandard. Også dette bør Norge bli med på. Dette vil kunne bidra til å unngå ytterligere svekkelse av den norske kronen og det vil også bidra til å få inflasjonen under kontroll, i det minste den delen av inflasjonen som importeres via en svak krone.


IRAN OG SYRIA

Et sikkerhetspolitisk samarbeide med Iran og Syria kan potensielt bli av stor betydning i kampen mot terror. ISIS har spredd sine vinger over store deler av kloden og vi bør samarbeide med de som har kjempet mot og seiret over ISIS, ikke med de som finansierer, trener og støtter terroristene diplomatisk. Her kommer vi ikke utenom Iran og Syria.

Syria har takket være hjelp fra Russland og Iran oppnådd betydelig fremgang i sin kamp mot ISIS, The Free Syrian Army, al Qaeda og andre terrorgrupper. Gjennom en kombinasjon av militær innsats, deling av efterretningsopplysninger og støtte til Syrias lovlig valgte regjering, har Russland og Iran bidratt til å frigjøre hele Syria syd for Eufrat fra terroristenes grep og å redusere eller så godt som eliminere terrortrusselen i dette området. Terroraksjonen midt i Oslo sentrum ifjor er en påminnelse om at trusselen fra fundamentalistisk terror er reell og potensielt også kan ramme vårt eget land.

KONKLUSJON

Medlemskap i BRICS og SCO (Shanghai Cooperation Organisation) er den eneste fremtidige plattformen Norge har til rådighet for å etablere tettere politiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd med verdens viktigste vennligsinnede stormakter. BRICS-landene har allerede gått forbi G7, med henholdsvis 31,5% av verdensøkonomien mot 30%, og BRICS' andel øker hele tiden mens G7-landenes andel faller hele tiden. Hvordan disse tallene vil se ut om ti år eller om tredve år er gitt. Et norsk medlemsskap i SCO vil videre bidra til effektivt å styrke norsk sikkerhet uten å gå på akkord med vår suverenitet eller selvstendighet.