Administrasjonsbygget til guvernøren for Taiwan-provinsen fra Qing-dynastiet i Taibei.

Omverdenen har tradisjonelt oppfattet at det eksisterer to leire i Taiwan-spørsmålet: de som håper på gjenforening av Taiwan-provinsen med resten av Kina og de som håper på selvstendighet for Taiwan. En nærmere analyse viser at det i virkeligheten eksisterer fire leire, ikke to, og at disse fire leirene igjen kan deles inn i to, men ikke de to som tradisjonelt oppfattes som for gjenforening og for uavhengighet. I denne analysen ser vi bort fra den ikke uvesentlige delen av Taiwans befolkning som ønsker seg et evig status quo, altså en evig uavklart situasjon.

Gruppe 1

Hvis vi videre deler inn gjenforenings- og uavhengighetsleirene efter hvordan de ser på chansene for å realisere sitt foretrukne mål, har vi først den gruppen som er for gjenforening og som ser det slik at tiden er på deres side. Denne gruppen baserer sitt syn på tre forhold:

Først, antallet stater som diplomatisk anerkjenner det som går under navnet Republikken Kina. I skrivende stund er det 13 stater, hvis vi inkluderer Vatikanet. Blandt disse er fire øystater i Karibien (Haiti, St. Kitts & Nevis, St. Lucia og St. Vincent & The Grenadines), fire øystater i Stillehavet (Marshall-øyene, Nauru, Palau og Tuvalu), to land i Mellomamerika (Belize og Guatemala) og ett land i Sydamerika - Paraguay. Med unntak av Paraguay kan ingen av dem stå på egne ben økonomisk. Med unntak av Vatikanet har alle disse landene en beskjeden og utsatt eller sårbar økonomi. Mange av landene kan med et mer direkte sprog godt kalles fattige og elleve av dem er svært små. Åtte er øystater. Med et mulig unntak av Vatikanet vil alle disse landene måtte ta økonomiske avveininger med i beregningen når de velger side i Taiwan-spørsmålet. Det skal ikke så mange hundre millioner Dollar i potten til før alle disse landene vil finne at det lønner seg å holde seg inne med Folkerepublikken Kina, som uten å anstrenge seg det aller minste godt kunne gjøre det økonomisk uimotståelig attraktivt for alle disse statene å skifte side, uten at Taiwan ville ha noen som helst økonomisk mulighet til å overby eller endog følge. Unntaket er som nevnt Vatikanet, som nok vil bli stående igjen til slutt som det siste landet som diplomatisk anerkjenner Republikken Kina. Hvilken fremtid har en statsdannelse som til slutt kun anerkjennes av Vatikanet?

Dernest øker over tid den økonomiske integreringen mellom Taiwan og Fastlandskina og integreringen har store konsekvenser for Taiwan: i perioder der det økonomiske samkvemmet med Fastlandet stagnerer, merkes det økonomisk. Folk tjener mindre og det ansettes færre. I perioder der samkvemmet øker igjen, stiger den økonomiske optimismen. Fastlandskina har i mange år vært Taiwans største handelspartner og Taiwan er Fastlandskinas sjette største handelspartner. I tillegg til handel finner det også sted et stadig økende investeringssamarbeide over Taiwan-stredet. Kinesiske selskaper investerer tungt i ulike sektorer i Taiwan, som halvlederindustrien, turisme, eiendom og finans. På samme måte har taiwanske selskaper også investert i Fastlandskina, spesielt innenfor produksjon og tjenestenæringer. Det bor videre to millioner Taiwan-kinesere på Fastlandet, og enhver Taiwan-kineser som kommer til Fastlandet har rett til å søke om studieplass, subsidiert bolig, trygdeydelser og sterkt subsidiert medisinsk behandling på lik linje med andre borgere fra Folkerepublikken. På mange områder blir Taiwan-kineserne positivt diskriminert på Fastlandet: De får tilleggspoeng til universitetsopptak, de får i enkelte tilfelle gratis bolig stillet til rådighet av den kinesiske regjeringen om de kommer for å få medisinsk behandling og de får jevnt over høyere lønn enn sine landsmenn som er født på Fastlandet. Det sies at det kraftigste våpenet Fastlandskina har tatt i bruk for å få fortgang i gjenforeningen er nettopp trygdemedlemsskap for Taiwan-kinesere. Enhver Taiwan-kineser som føler at han mister det økonomiske grepet om tilværelsen på grunn av sykdom, kan bare ta et fly til Fastlandet og han vil bli tatt imot som den fortapt sønn fra Lukasevangeliet.

Den tredje faktoren er at Fastlandskinas militære slagkraft hele tiden bygges opp, og i et tempo som blir karakterisert som svært raskt og i et omfang som blir karakterisert som dramatisk. Kinas forsvarsbudsjett utgjorde 320 milliarder USD i 2022, som plasserer Kina på en annenplass efter USA. Vestlige analytikere mener også at det kinesiske forsvarsbudsjettet ikke på noen rimelig måte beskriver alle de ressursene som tilflyter PLA. Enkelte har antydet at den reelle forskjellen mellom USAs og Kinas forsvarsbudsjett i 2022 kun var 60 milliarder USD. Flerfoldige vestlige militærakademier har simulert en krig mellom Kina og USA. Samtlige simuleringer har endt med kinesisk militær seier, de fleste med en overveldende kinesisk militær seier.


Gruppe 2

Den andre gruppen omfatter de som er for gjenforening, men som ser det slik at tiden løper fra dem.

Denne gruppen baserer sin virkelighetsforståelse på én faktor: hvordan den yngre generasjon på Taiwan identifiserer seg. Det har vært gjennomført flere opinionsundersøkelser på Taiwan, og tallene varierer svært. Enkelte rapporterer at kun 4% av Taiwans befolkning identifiserer seg som kinesere. Andre undersøkelser nevner at 75% identifiserer seg som Taiwanesere. Det undersøkelsene har til felles, er at de viser at dess yngre respondentene er, dess lavere er prosenten som identifiserer seg som kinesere.

Disse tallene står i kraftig motsetning til hva det siste taiwanske lokalvalget i 2022 viste, der separatistene tapte stort og Nasjonalistpartiet gjorde rent bord. Når alt kommer til alt er det de hårde tall som inflasjon, sysselsetting og kjøpekraft som er avgjørende, og de økonomiske utsiktene for Taiwan har vist en stagnerende trend under Tsai Ying-wens presidentperiode. Den økonomiske veksten har avtatt i hele denne perioden, investeringene fra Fastlandet har flatet ut eller vist en nedgang under perioden og innbyggerne på øya Kinmen, Taiwans utpost mot Fastlandet, kun 5 kilometer fra den fastlandskinesiske millionbyen Xiamen, ønsker seg fast veiforbindelse - til Fastlandet.


Gruppe 3

I gruppe nr. 3 finner vi de som er motstandere av gjenforening (eller tilhengere av uavhengighet, alt eftersom man ser det) og som ser det slik at tiden er på deres side. Disse baserer sin virkelighetsforståelse på det samme som gruppe 2, at de tror at de yngre taiwaneserne i mindre og mindre grad identifiserer seg som kinesere.


Gruppe 4

I gruppe 4 finner vi de som er motstandere av gjenforening, men som igjen forstår situasjonen slik at tiden er i ferd med å løpe fra dem. Denne gruppen deler virkelighetsoppfatning med gruppe 1.

Vi har da fire grupper, som består av to sett med diametralt motsatt virkelighetsforståelse, som begge finnes innen gjenforeningsleiren og uavhengighetsleiren.

Hvilken virkelighetsforståelse er den riktige? Det vil tiden vise.