21. juni 2023

Tre homofile menn og 800 millioner UD-kroner

Barry Obama og Michael før kjønnsskiftet

Tre menn fra menigheten Trinity United Church of Christ i Chicago døde brått i sin beste alder kort tid efter hverandre i november og desember 2007. To av dem ble skutt og ingen av disse to drapene er blitt oppklart. En døde av brå og uventet sykdom. De var alle åpent homofile. De hadde alle hatt seksuelle forhold til Barack Obama. Fem måneder efter dødsfallene trekker Barack Obama seg fra menigheten, og åtte måneder efter dødsfallene, den 27. august 2008, ble han nominert av det demokratiske partiet som deres presidentkandidat til det amerikanske presidentvalget i november samme år.

Barack Obama var i mange år fast inventar i menigheten Trinity United Church of Christ i Chicago. Kirken spilte en betydelig rolle i Obamas sosiale liv. Pastor Jeremiah Wright, presten i Trinity United Church of Christ, ledet vielsen til Obama da han giftet seg med Michelle (Michael) og pastor Wright skal også ha døpt hans to døtre. Obamas tilknytning til kirken ble gjenstand for kontrovers under presidentkampanjen i 2008, og én grunn er oppgitt å være kontroversielle uttalelser fra pastor Wright. I mars 2008 holdt Obama en tale kalt "A More Perfect Union" ("En mer fullkommen union"), der han tok opp rasemessige spørsmål og sitt forhold til kirken. I mai 2008 bestemte Obama seg for å distansere seg fra kirken for å unngå ytterligere forstyrrelser under kampanjen.

Barack Obama ble nominert av Det demokratiske partiet den 27. august 2008 som deres kandidat til presidentembetet i USA. Den demokratiske nasjonalkongressen, som ble avholdt i Denver, Colorado, bekreftet så offisielt hans nominasjon. Obama vant så presidentvalget på tampen av året 2008 og ble tatt i ed som USAs 44. president den 20. januar 2009.

Larry Bland ble drept den 17. november 2007. I dødsattesten står det "multiple gunshot wounds".

Donald Young ble drept den 23 desember 2007. I denne dødsattesten står det også "multiple gunshot wounds".



Nathaniel T. Spencer døde av brå og uventet sykdom den 26. desember 2007.


LARRY SINCLEARS VITNEMÅL

Om Barack Obamas legning, hans promiskuitet, hans narkotikamisbruk og om hans forbindelse til Donald Young finnes et meget detaljert vitnemål og også en bok fra Larry Sinclair:

Larry Sinclair 2008 press conference

Bokens vaskeseddel lyder:

«The biggest untold story of the 2008 U.S. Presidential Election... Finally, the no-holds-barred, 100% true story of Barack Obama's use and sale of cocaine; his homosexual affairs and the December 23, 2007 murder of Barack Obama's former lover and choir director of Obama's Chicago church of 20 years, Donald Young, just days before the 2008 Iowa Caucus. This searing candid story begins with Barack Obama meeting Larry Sinclair in November, 1999, and subsequently procuring and selling cocaine, and then engaging in consensual, homosexual sex with Sinclair on November 6th and again on November 7, 1999. You'll read in riveting detail how Sinclair, in 2007, repeatedly contacted and requested that the Obama campaign simply come clean about their candidate's 1999 drug use and sales. You learn how the Obama campaign, David Axelrod and Barack Obama used Donald Young (the homosexual lover of Barack Obama) to contact and seek out information from Sinclair about who he had told of Obama's crimes and actions. You'll read how the Obama campaign used internet porn king Dan Parisi and Ph.D. fraud Edward I. Gelb to conduct a rigged polygraph exam in an attempt to make the Sinclair story go away. The Obama team and the controlled media - specifically MSNBC's Chris Matthews, Keith Olbermann, the New York Times, CNN, Politico's Ben Smith, The DailyKos, The Huffington Post and others - attacked the National Press Club for making its facilities available to Larry Sinclair for a news conference to present his evidence and allegations to the world media. You'll read how Vice President Joe Biden's son, Delaware Attorney General Beau Biden, issued an arrest warrant on completely false, fabricated charges to attempt to discredit Mr. Sinclair's National Press Club news conference. This is a staggeringly true story of how the sitting U.S.President with the help of the Mainstream Media, the Chicago Police Department, the FBI, the Delaware Attorney General and others got away with murder.»

Larry Sinclair kommer med flere detaljer om drapet på Donald Young i The Kuhner Show:

• Washington Times, May 27, 20??: Larry Sinclear with Jeff Kuhner on The Kuhner Show

TROVERDIGHET

Det har vært reist innvendinger mot Larry Sinclairs troverdighet. Han er en dømt kriminell, han har brukt, kjøpt og solgt narkotika, han har svindlet med falske sjekker og han har sonet flere år i fengsel. Hvilken troverdighet har så han? Hadde det bare vært Larry Sinclair som hadde hadde kommet med påstander om Obamas promiskuøse livsførsel og narkotikamisbruk, hadde slike innvendinger kanskje vært enklere å ta alvorlig, men Larry Sinclair er ikke alene om å ha fremmet slike påstander. Og moren til Donald Young hevder også at sønnen ble drept på ordre fra det demokratiske partiet.

I et eksklusivt intervju med The Globe i 2010 uttalte Norma Jean Young, den da 76 år gamle moren til avdøde Donald Young, at sønnen hennes ble drept da den demokratiske valgkampen i 2007 var på sitt mest intense, for å beskytte Obama mot pinlige avsløringer om hans homofile forhold til sønnen. Donald Young ble funnet drept med flere skuddsår i leiligheten sin i Chicago den 23. desember 2007, i det som så ut til å ha vært en ren henrettelse.


IMPLIKASJONENE FOR NORGE

Hvis vi skal måtte erkjenne at Obama har en fortid som narkotikamisbruker og har levet et særdeles promiskuøst liv før han ble president, hvilke konsekvenser vil dette måtte få idag? Han har åpenbart ført sine amerikanske velgere bak lyset, og han ville neppe ha blitt valgt til president i det meget sosialkonservative USA om disse opplysningene hadde blitt bredt omtalt før han ble nominert som det demokratiske partiets presidentkandidat første gang. En som har en skjult promiskuøs livsstil og som samtidig søker et offentlig embede, blir et lett bytte for mørke krefter, som kan søke å presse vedkommende til å agere anderledes i embedet enn om han ikke kunne utpresses. Et annet spørsmål er om Obama var avhengig av eller brukte narkotika mens han fungerte som president. Disse spørsmålene forblir problemer som de amerikanske velgerne må forholde seg til.

Hvis vi skal måtte erkjenne at det amerikanske demokratiske partiet i ren Al Capone-stil henretter individer de oppfatter som potensielle tystere, da blir problemet straks mer omfattende og ikke bare avgrenset til USA alene.

Forbindelsene mellom det amerikanske demokratiske partiet og den norske politiske eliten er tette og fortrolige. Norske statsledere agerer ofte på instruks fra demokratiske presidenter og utenriksministre, som vi så da Hillary Clinton henvendte seg til Stoltenberg II-regjeringen og bad om at norske F-16-fly skulle delta i det forestående folkemordet i Libya sommeren 2011. Statsminister Jens Stoltenberg sa seg villig til å stille norske fly til disposisjon, men daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sa opprinnelig nei, og måtte overtales. Til slutt gav han efter og gav sitt samtykke. Et femsifret antall libyere omkom i det norske bomberegnet og Libya ble redusert fra å være Afrikas eneste velferdsstat til å bli et lovløst anarki styrt av diverse militser og har mer eller mindre vært slik siden.

Det norske utenriksdepartementet bidro mellom 2007 og 2015 med totalt 640 millioner kroner til Clinton Foundation, og den norske regjeringen stilte garantier for hele 800 millioner. Bidragene ble fra norsk side budsjettpostert under Norges generelle utenrikshjelp og samarbeide med internasjonale organisasjoner, men hvilke garantier hadde Norge for at disse enorme beløpene tatt fra norske skattebetalere virkelig gikk til formål som normalt kan karakteriseres slik, all den tid vi må erkjenne at fondet er grunnlagt av og bærer navnet til en sentral person i en kriminell og voldelig organisasjon? Dagbladet meldte at kun 10% av midlene gikk til bistand, mens «mye er gått til administrasjon, reiser, lønninger og bonuser.» Ville det ha vært politisk mulig å gjennomføre slike utbetalinger om det demokratiske partiets bruk av politiske likvideringer hadde vært alment kjent i Norge i de årene da midlene ble bevilget? Ville UD ha bevilget hundrevis av millioner til Cosa Nostra, motorsykkelbander, eller andre organiserte kriminelle grupper, for at disse skulle videreformidle pengene til humanitær hjelp?

• Steigan.no, 4. september 2015: Korrupsjon på norsk: – Hillary Clinton fikk norske UD-millioner etter Støre-samtale
• ABCNyheter.no, 4. september 2015: Hemmelige eposter avslører: Hillary Clinton fikk norske UD-millioner etter Støre-samtale
• News in English, 30. mai 2016: ‘Norway buying itself influence’
• E24.no, 15. november 2016: Kraftig kutt i norsk Clinton-støtte

Iløpet av Hillary Clintons tid som amerikansk utenriksminister ble det fremmet påstander fra flere hold om at enkeltpersoner, organisasjoner og land bidro til Clinton Foundation samtidig som de stod i kontakt med USAs utenriksdepartement vedrørende sine egne hjertesaker. Judicial Watch, en part i flere pågående rettssaker som involverer stiftelsen, har hevdet at eposter (som ble innhentet via FOIA-forespørsler) mellom ansatte i Clinton Foundation og høytstående medarbeidere av utenriksminister Clinton viser upassende bånd mellom Clinton Foundation og State Department (det amerikanske utenriksdepartementet).

Under en høring i januar 2009, da daværende senator og tidligere førstedame Hillary Clinton møtte for Senatets utenrikskomité som kandidat for utenriksministerposten i Obama-administrasjonen, sa senator Richard Lugar at stiftelsen kunne gi inntrykk av at utenlandske donorer gav penger for å få tilgang til utenriksdepartementet: «Kjernen i problemet er at utenlandske regjeringer og enheter kan oppfatte donasjoner til Clinton Foundation som et middel for å oppnå gunst hos utenriksministeren.»

Har det norske utenriksdepartementet oppfattet sine bidrag til stiftelsen på denne måten? Hva var det i så fall det norske utenriksdepartementet så febrilsk forsøkte å oppnå gjennom sin kontakt med det amerikanske State Department, dengang under kontroll av det demokratiske partiet, som var så verdifullt at man fant å kunne bruke 800 millioner skattekroner på det?

Det mest nærliggende svaret er, ingen verdens ting. Det er ikke Norge som øver innflydelse på USA. Det er ikke Norge som presenterer sine ønskemål overfor USA og forsøker å overtale USA til å gjennomføre dem. Det er omvendt. Det er USA som øver innflydelse på Norge og presenterer sine ønskemål overfor Norge og forsøker å overtale Norge til å gjennomføre dem. Sett på denne bakgrunnen fremstår de 800 millioner kronene som en gave - en ren tributtgave, fra en vasallstat til keiseren.